Portrett av en morder - Jack the Ripper - saken avsluttes av Patricia Cornwell

___________________________________________________________________

Etter å ha lest om denne boka i et eller annet blad ble nysgjerrigheten min pirret. Jack the Ripper er en myteomspunnet, verdensberømt karakter som de fleste har et visst forhold til, deriblant meg. Og når krimforfatter Patricia Cornwell hevder at hun er helt sikker på Jack the Rippers identitet, måtte jeg jo bare lese den.

Patricia Cornwell hevder altså at Jack the Ripper var den anerkjente kunstneren Walter Sickert. Fra første side begynner hun å redegjøre for hvorfor Walter Sickert var den berømte seriemorderen som herjet London høsten 1888 (og som ifølge henne selv begikk enda flere drap ved senere tidspunkt). Jeg hadde forventet klokkeklare bevis, en tilståelse eller lignende, ettersom Cornwell velger å gå åpent ut mot Sickert og, uten tvil, fastslår at han var Jack the Ripper. Dessverre kommer hun stort sett kun med insinuasjoner. Ja, Sickert malte bilder som så ut som scener fra Jack the Ripper-drapene. Ja, han hadde en kald, eksentrisk personlighet og var til en viss grad kvinnefiendtlig. Dette er det hun for det meste bygger anklagelsene sin på: at en kunstner var eksentrisk, at en 1800-talls mann ikke så på kvinnfolk som likeverdige og at han malte scener fra mye omtalte massedrap. At han hadde psykopatiske trekk er vel og bra, men det er allikevel noe man kan observere hos veldig mange store kunstnere.
Et annet «bevis» hun har er at noen av de hundrevis av Ripper-brevene som ble sendt til diverse aviser og politietater bar samme vannmerke som noen av papirtypene Sickert brukte. Hun kan faktisk nesten bevise at enkelte av brevene stammer fra Sickert , men selv om Sickert skrev enkelte av brevene, beviser ikke det at han var den berømte Whitechapel-morderen. Dette beviser kun at han, i likhet med flere andre, skrev skøyeraktige og groteske Ripper-brev, noe som ville vært helt i tråd med hans personlighet.

Boka er spennende på sitt vis, men den er rotete skrevet og jeg savnet et klimaks mot slutten. Spenningskurven er ganske flat gjennom hele boka. Jeg ventet hele tiden på noe sensasjonelt, men det uteble dessverre. Allikevel er Cornwell den som definitivt har kommet nærmest i å avdekke Jack the Rippers identitet. For selv om hun ikke har belegg til å si for sikkert at det var Sickert, er det mye interessant å hente her, både om saken generelt, 1880-tallets London og kunstneren Walter Sickert. Cornwell viser at hun har satt seg svært godt inn i Sickerts liv og virke og i Jack the Ripper-saken, dessverre mislykkes hun i å trekke trådene mellom disse sammen. Hadde hun holdt litt igjen og ikke virket så skråsikker, kunne utfallet blitt mye bedre...
Spekulativt og naivt fra krimdronningen, men et svært hederlig forsøk!