___________________________________________________________________Så fikk også jeg til slutt lest første bok, Menn som hater kvinner, i Stieg Larssons krimgigant Millenium-triologien. Plottet er interessant og boka ble raskt slukt og fordøyd. Ingen vits i å gå mer inn i handlingen, ettersom halve Skandinavia har lest disse bøkene.
Jeg har forstått det sånn at Lisbeth Salander er nesegrust beundret av Stieg Larsson-fans, men for meg ble hun for stereotyp. Alle prater om en utradisjonell heltinne og det ser ikke jeg. Kanskje utvikler karakteren seg mer i de videre bøkene. Det øvrige karaktergalleriet er også ganske typisk: den middelaldrende, kjekke, veltrente, gravende journalisten, den liberale journalisten og elskerinnen, milliardærgiganten og hans psycho familieimperium, den sleske advokaten, og til sist altså den rebellske, innesluttede, lynskarpe hackeren som selvfølgelig innleder et forhold til sin partner in crime, den kjekke sexbomben av en undersøkende journalist. Men of course, det både funker og fenger.
Jeg leser sjelden krim, selv om det er god og lettbeint avkobling, men jeg skal i alle fall lese de to andre bøkene om Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar