søndag 28. juni 2009

Menn som hater kvinner av Stieg Larsson

___________________________________________________________________
Så fikk også jeg til slutt lest første bok, Menn som hater kvinner, i Stieg Larssons krimgigant Millenium-triologien. Plottet er interessant og boka ble raskt slukt og fordøyd. Ingen vits i å gå mer inn i handlingen, ettersom halve Skandinavia har lest disse bøkene.

Jeg har forstått det sånn at Lisbeth Salander er nesegrust beundret av Stieg Larsson-fans, men for meg ble hun for stereotyp. Alle prater om en utradisjonell heltinne og det ser ikke jeg. Kanskje utvikler karakteren seg mer i de videre bøkene. Det øvrige karaktergalleriet er også ganske typisk: den middelaldrende, kjekke, veltrente, gravende journalisten, den liberale journalisten og elskerinnen, milliardærgiganten og hans psycho familieimperium, den sleske advokaten, og til sist altså den rebellske, innesluttede, lynskarpe hackeren som selvfølgelig innleder et forhold til sin partner in crime, den kjekke sexbomben av en undersøkende journalist. Men of course, det både funker og fenger.
Jeg leser sjelden krim, selv om det er god og lettbeint avkobling, men jeg skal i alle fall lese de to andre bøkene om Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist.

torsdag 11. juni 2009

Emma av Jane Austen



___________________________________________________________________
Jeg startet på Emma ganske så uplanlagt, men den sto i hylla og fristet meg på et annet vis enn før. Det har lenge vært en viss motvilje i meg når det kommer til Emma. Jeg har av en eller annen grunn mislikt tittelkarakteren i boka allerede før jeg begynte å lese. Emma er snobbete og selvgod, ja, til og med Austen selv skal ha uttalt følgende: "I am going to take a heroine whom no-one but myself will much like." Det var kanskje den opprinnelige intensjonen, men Emma ble nok litt mer likandes enn som så.


Det typiske Austen-plottet og -komikken uteblir ikke, og selv om det er forutsigbart, blir det aldri kjedelig. At dette er den siste boken Austen publiserte i sin levetid, merket jeg godt underveis. Jeg har helt tilfeldig lest Austen kronologisk og hver bok vitner om en viss litterær utvikling fra forfatterens side, karakterene har mer spennvidde, selv om flere av dem er ganske så karikerte. Sikkert unødvendig å si, men dette er en fantastisk bok.
All Hail Queen Jane!