Emma av Jane Austen

___________________________________________________________________

Jeg startet på Emma ganske så uplanlagt, men den sto i hylla og fristet meg på et annet vis enn før. Det har lenge vært en viss motvilje i meg når det kommer til Emma. Jeg har av en eller annen grunn mislikt tittelkarakteren i boka allerede før jeg begynte å lese. Emma er snobbete og selvgod, ja, til og med Austen selv skal ha uttalt følgende: "I am going to take a heroine whom no-one but myself will much like." Det var kanskje den opprinnelige intensjonen, men Emma ble nok litt mer likandes enn som så.

Det typiske Austen-plottet og -komikken uteblir ikke, og selv om det er forutsigbart, blir det aldri kjedelig. At dette er den siste boken Austen publiserte i sin levetid, merket jeg godt underveis. Jeg har helt tilfeldig lest Austen kronologisk og hver bok vitner om en viss litterær utvikling fra forfatterens side, karakterene har mer spennvidde, selv om flere av dem er ganske så karikerte. Sikkert unødvendig å si, men dette er en fantastisk bok.
All Hail Queen Jane!